Siste brikken i byggepuslespillet

Da Lars Egil tok over gården i 2008 var det ca. 90 000 liter i kvote og båsfjøs fra 1963 på gården. Han fortsatte videre med noen små justeringer til 2016, da han slutta å jobbe utenom gården og starta planlegging av utbygging av fjøset. I 2019 begynte de å bygge et påbygg på fjøset hvor det ble løsdrift og robot. Der ble det flytta inn dyr i 2020, og sommeren 2021 ble båsfjøset bygd om, gulvet skåret ut og det ble lagt inn fullspalt. Den siste brikken for hele puslespillet med økt kvote og dyr kom på plass i 2023, da den nye gjødselkummen sto ferdig. Nå er kabalen lagt sånn at det fungerer godt med både med dyr, fôr og gjødsel, i alle fall i en periode. For man blir vel aldri helt ferdig med å bygge som gårdbruker? spør Lars Egil seg selv.

Profesjonalisering og en evig læringsprosess

Fra 90 000 liter i kvote til nesten fire-gangen på noen år, det merkes. Det er et annet bruk å drive i dag enn det var da Lars Egil tok over. Det skal produseres mer melk, det skal produseres mer fôr, det skal behandles mer gjødsel, det er flere kalvinger og flere insemineringer og det er generelt mye mer logistikk enn tidligere. Det har vært både interessant og spennende å være med på, sier Lars Egil, men det er også en evig læringsprosess. Mange oppgaver som før var ganske små, er nå både store, mer omfattende og krever mer fokus og oppmerksomhet. Da er det viktig å ha ei verktøykasse med gode verktøy så man kan få hjelp til å strukturere og systematisere. Mer om dette snart, for det er noe Lars Egil som Geno-styremedlem er opptatt av. Når man går fra et lite båsfjøs til et større løsdriftsfjøs gjør oppskaleringen av drifta at både avlsarbeid og det meste annet i drifta må systematiseres og profesjonaliseres for alle oppgaver blir mer omfattende.

I det alminnelige sjiktet

Avlsinteressen har kommet gradvis på Støstad vestre. Det har alltid vært en avlsplan, sier Lars Egil, men han er ikke fra en gård der interessen for avl har vært ekstra stor. Han ble Geno-kontakt i produsentlaget i 2016, og dette var i den tida da GS-testinga kom og avlsframgangen virkelig skjøt fart. Dette kombinert med en systematisk tilnærming til avl i egen besetning, da særlig med fokus på fettprosent i melka og større dyr, har gjort at interessen for avl og genetikk har økt mye de siste 10 åra. Det var i denne perioden Lars Egil oppdaga hvilken kraft som ligger i et tydelig avlsarbeid på hvert enkelt gårdsbruk. Etter ca. 5 år som Geno-kontakt har han vært årsmøteutsending til Genos årsmøte fra 2021 fram til han ble valgt inn i styret i 2024.

Kjempeassistentene

Under besøket kom det fram at på Støstad vestre er det to kjempeassistenter. Den ene er den faste avløseren, Bjørn Amb, som deles med flere andre i nabolaget som har vært med siden 2009. For å kunne ta på seg verv er det en forutsetning å ha folk som kan ta seg av drifta hjemme uten at du går og bekymrer deg. Det er viktig med en ordning på ferie og fritid, sjøl om det sjelden blir for mye av det, og da er man heldige når man har en så fantastisk avløser som vi har, sier Lars Egil. I 2024 har det kommet til en anna kjempeassistent også, nemlig SenseHub. Dette er en investering Lars Egil er svært fornøyd med, og kanskje særlig siden han har en del jern i ilden og da kan det lett glippe med brunst. For tida har han nemlig også et 50 prosent vikariat i Trøndelag Bondelag der han jobber med jordvern.

Ei verktøykasse for alle produsenter

Det nye styremedlemmet er særlig opptatt av hvordan Geno skal utvikle samarbeidet med rådgivinga for at gårdbrukerne kan bruke avlsarbeidet som en måte å utvikle gården i retning mot måla man har satt seg. Geno tilbyr allerede i dag ei verktøykasse som inneholder mange spennende verktøy som avlsplan, GS-testing og kjønnsseparert semin for å nevne noe. Gårder og gårdbrukere er forskjellige og trenger ulike løsninger. Lars Egil synes det er flott at Tine har tydelig fokus på viktigheten av gode avlsrådgivere og samspillet med avlsrådgiverne i Tine er avgjørende for å finne riktig bruk og riktig verktøy hos ulike gårder. Det handler om marginer i drifta, og Lars Egil er overbevist om at avl er noe der mange har noe å gå på.

«håper vi ser et hopp i GS-tester i 2024 når dette har blitt enda enklere»

GS-test med tankbilen

Det blir spennende å se om det blir mer GS-testing nå når GS-testen blir enda mer tilgjengelig og kan sendes med tankbilen. Lars Egil mener gevinsten av å kartlegge genetikken er større enn kostnadene, så han håper vi ser et hopp på antall GS-tester i 2025 når dette har blitt enda enklere. Ellers understreker Lars Egil flere ganger at han fortsatt er i en læringsprosess i Geno-styret, det er mye å lære og sette seg inn i, og hele dette første året blir et innkjørings- og læringsår for et nytt styremedlem.

Geno må trigge alle

Bønder er mangfoldige og varierte, må kunne mye om så mangt og ulike gårdbrukere fordyper seg ekstra i ulike faglige tema. Det Lars Egil er opptatt av er at Geno skal klare å ha et godt tilbud både for de som står fremme i skoa når det gjelder avlsarbeid og for dem som egentlig ser på det som litt grus i skoa. Der er Geno på god vei ifølge Lars Egil, og det er særlig viktig å finne enkle og skreddersydde muligheter for dem som ikke har den største avlsinteressen. Alle har bruk for en avlsrådgiver er Lars Egil sin mening. Noe som er nytt og spennende er det danskutvikla avlsplanleggingsverktøyet SimHerd, som nå tas i bruk i Norge, hvor man kan drive avlsplanlegging på besetningsnivå. Dette er noe han gleder seg til å følge med på åra framover. Dette blir enda et spennende verktøy i verktøykassa fra Geno. Det er viktig at alle gårdbrukere føler at Geno er en nyttig medspiller. Alt er ikke for alle, men alle kan ta i bruk litt, understreker Lars Egil.

«viktig å finne enkle og skreddersydde muligheter for dem som ikke har den største avlsinteressen»

Mentalt viktig med nabogårder i drift

Gårdsbruket som en helhet er noe det ferske styremedlemmet er veldig opptatt av, og også det som rører seg i samfunnet rundt gården. Det må være et visst antall gårder med et visst produksjonsomfang over hele landet så det blir et produsentmiljø. Ellers kan det fort bli både ensomt, lite motiverende og tungt å drive gård. På Støstad ligger det to gårder tett i tett og de har fulgt hverandre i utbygging og økning i produksjon, og Lars Egil understreker den mentale viktigheten av å ha en kollega i nabolaget. En som man kan få hjelp av og ikke minst å se at det er flere som står på og jobber klokka 3 om natta i slåttonna. Viktig å føle at man ikke er alene. Det store spørsmålet som henger i lufta når jeg forlater Støstad er hvordan dette ser ut etter at løsdriftskravet trer i verk om 10 år.